For sjette år på rad reduserer Norge den langsiktige regionbevilgningen til Afghanistan. Igjen løper vi fra vårt ansvar for et av verdens aller fattigste land.
Kuttene undergraver både Norges ansvar og OECDs anbefalinger, mener Afghanistankomiteen.
Kutt i langsiktig støtte
Regjeringen kutter i regionstøtten til Afghanistan (post 72) fra 351,2 millioner kroner i 2025 til 316,2 millioner i 2026.
– Dette er stikk i strid med OECDs anbefalinger, som er å prioritere land som står overfor ekstreme utfordringer på flere områder samtidig, sier generalsekretær Liv Kjølseth.
– Vi mener det i minste var grunn til å forvente at støtten ble bevart på 2025-nivå.
Riktig prioritering innenfor rammen
I Afghanistan lever over 40 millioner mennesker i frykt for fremtiden under et av verdens mest undertrykkende regimer. Ifølge FN er om lag halvparten av befolkningen avhengig av nødhjelp for å overleve. Svært få ser en fremtid for seg og sine i landet.
Samtidig har millioner av mennesker blitt tvunget til å returnere fra nabolandene Pakistan og Iran i løpet av kort tid. Mange starter på bar bakke etter å ha blitt fratatt alt de bygget opp over 40 år.
Realpolitisk handler dette om hvordan bistandsmidler kan brukes strategisk for å hindre en massiv flyktningstrøm som kan skape ustabilitet også utenfor regionen. Fra et idealistisk perspektiv må vi spørre oss om Norge har et særlig ansvar etter å ha deltatt i krig og gjenoppbygging i Afghanistan i over 20 år.
– Vi mener Norge må ta hensyn til begge deler, sier Kjølseth.
Kjølseth understreker at Afghanistankomiteen støtter prioriteringene innenfor budsjettrammen, selv om den er skuffende lav. Særlig positivt er satsningen på lokal beredskap og selvberging.
– Flere tiltak kommer kvinner spesielt til gode, siden mange jobber i landbruket. Denne innretningen på bistanden er vi svært fornøyde med, sier hun.
Svært sårbart land
Politisk, økonomisk, sosialt og menneskelig er Afghanistan blant verdens mest sårbare land, noe som krever innsats over tid.
– Humanitær støtte kan aldri løse Afghanistans langsiktige utfordringer. Tvert imot er langvarig humanitær støtte uten et utviklingsperspektiv selve oppskriften på bistandsavhengighet, sier Kjølseth.
– Det blir dyrt i lengden.
Afghanistan er heldigvis fortsatt aktuelt for myk øremerking i de humanitære midlene.
– Vi håper den humanitære støtten blir et supplement til den langsiktige innsatsen, og ikke motsatt, avslutter Kjølseth.
