Norges linje er å opprettholde dialog med Taliban. Vurderingene som ligger bak, handler om Norges og det internasjonale samfunnets interesser, men ikke minst om hensynet til folk i Afghanistan.
Norge har valgt en strategi basert på fortsatt dialog med Taliban-myndighetene. Denne tilnærmingen bygger på flere vurderinger. Historien viser at isolasjon av slike regimer ofte forsterker de mest ekstreme holdningene. Da verdenssamfunnet vendte Afghanistan ryggen etter Sovjetunionens tilbaketrekning på begynnelsen av 1990-tallet, førte det til borgerkrig og kaos. Disse forholdene la grunnlaget for Talibans første maktperiode.
“Afghanistan står overfor en enorm humanitær katastrofe, og kvinners framtid er truet. Derfor snakker vi direkte med Taliban. Og derfor vil vi bidra til dialog mellom Taliban og afghanske menneskerettighetsforsvarere.”
Daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt
40 millioner mennesker i Afghanistan trenger hjelp. Omkring 23 millioner av dem er avhengige av humanitær bistand for å overleve. Uten dialog med myndighetene blir det nærmest umulig å hjelpe disse menneskene effektivt. Norge håper at fortsatt engasjement kan gi rom for påvirkning. Gjennom kontakt og dialog kan man i det minste oppfordre til respekt for grunnleggende rettigheter.
Praktisk gjennomføring
I praksis foregår det norske engasjementet på flere områder.
Norge bruker praktiske argumenter i dialogen med Taliban. I stedet for å legge vekt på menneskerettigheter som et moralsk spørsmål, påpeker norske diplomater at ingen økonomi kan fungere når halvparten av befolkningen utestenges fra arbeidslivet og utdanning.
Støtten til afghanske sivilsamfunnsorganisasjoner fortsetter, særlig til de som jobber med kvinner og sårbare grupper. Dette skjer ofte gjennom internasjonale organisasjoner eller diskrete kanaler for å unngå problemer med Taliban.
Humanitær bistand kanaliseres gjennom FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Norge bidrar til mat, helsehjelp og andre livsnødvendige tjenester, men unngår prosjekter som kan oppfattes som støtte til Taliban-regimet.
Hva bringer framtiden?
Etter snart fire år med Taliban-styre står Afghanistan ved et veiskille. Landet har unngått total kollaps, men befinner seg i en tilstand av stillstand som ikke er bærekraftig på lang sikt. Den økonomiske situasjonen forverres gradvis, utdanningssystemet forfaller, og en hel generasjon av jenter nektes grunnleggende rettigheter.
Samtidig viser afghanere bemerkelsesverdig utholdenhet og kreativitet i møte med disse utfordringene. Kvinneorganisasjoner finner nye måter å jobbe på, familier støtter hverandre gjennom vanskelige tider, og mange holder fast ved håpet om bedre dager.
Afghanistans framtid vil i stor grad avhenge av faktorer både inne i landet og utenfor: Vil Taliban moderere sin politikk for å oppnå internasjonal anerkjennelse og økonomisk støtte? Vil regionale makter som Kina, Iran og Pakistan spille en mer konstruktiv rolle? Kan det internasjonale samfunnet finne måter å støtte det afghanske folket uten å styrke Taliban?
Dialog om klimaspørsmål
I denne sammenhengen har flere aktører de siste årene løftet fram klimatilpasning som et mindre politisert og mer pragmatisk område for dialog med Taliban. Dette har fått økt oppmerksomhet fra internasjonale organisasjoner, diplomater og afghanske miljømyndigheter. Afghanistankomiteen og andre organisasjoner har tatt til orde for å «avpolitisere» temaer som klima og miljø. De mener at klimatilpasning og katastrofeforebygging er områder hvor det er lettere å bygge tillit og finne praktiske løsninger, uten å låse seg fast i de mest betente spørsmålene.
Dette synet deles av flere internasjonale aktører, som peker på at samarbeid om klima kan åpne dører for bredere dialog og bidra til å redde liv. Argumentet er at dialog om klima kan bygge tillit og åpne for mer konstruktiv kontakt på andre områder, uten at partene må ta stilling til de mest kontroversielle spørsmålene først. Internasjonal støtte til klimatilpasning kan gis uten at det nødvendigvis innebærer politisk anerkjennelse av Taliban.
Samtidig finnes det dilemmaer og utfordringer også på dette feltet. Det er fortsatt bekymring for at Taliban kan bruke klimaengasjement som et ledd i å oppnå internasjonal legitimitet. Kjønnsdimensjonen er fortsatt til stede, da klimatilpasning også påvirker kvinners liv, og flere organisasjoner understreker at støtte må komme hele befolkningen til gode. Enkelte rettighetsgrupper frykter at dialog om «ufarlige» temaer kan svekke presset på Taliban i spørsmål om menneskerettigheter.
Dialog er uunngåelig
Flere ledende forskningsmiljøer og tenketanker, som Chr. Michelsen Institute, RAND Corporation, International Crisis Group og US Institute of Peace, har argumentert for at dialog med Taliban ikke bare er nødvendig, men også uunngåelig dersom man skal kunne påvirke situasjonen i Afghanistan. Begrunnelsen er enkel: Taliban kontrollerer landet, og uten en viss kontakt risikerer man at sivilbefolkningen blir sittende igjen uten mat, medisiner og grunnleggende tjenester. Isolasjon rammer ikke makthaverne hardest, men de svakeste. I tillegg kan dialog bidra til å begrense ekstremisme og hindre at Afghanistan igjen blir et fristed for internasjonale terrorgrupper.
Samtidig er det åpenbare dilemmaer. Å gå i dialog med Taliban kan tolkes som en form for legitimering av et regime som systematisk undertrykker kvinner, minoriteter og ytringsfrihet. Mange frykter at Taliban bruker slike møter til å kjøpe seg tid og internasjonal anerkjennelse, uten å ha noen reell vilje til å endre kurs. Erfaringene fra tidligere forhandlinger, som Doha-avtalen i 2020, gir grunn til skepsis: Taliban har ofte brutt løfter, særlig om kvinners rettigheter og utdanning. Det er også en risiko for at dialogen kan splitte Taliban internt, ved at mer moderate stemmer presses ut til fordel for de aller mest konservative, eller at bistand brukes som politisk pressmiddel mot befolkningen.
En moralsk grense
Motstanderne av dialog peker på at det finnes en moralsk grense for hva det internasjonale samfunnet kan akseptere. Å møte Taliban på deres premisser kan svekke legitimiteten til afghanske aktivister og sivilsamfunn, og sende et signal om at makt og undertrykkelse lønner seg. Samtidig er det en reell frykt for at Taliban ikke har noen interesse av å forhandle, men heller venter på at Vesten skal gi opp og trekke seg ut.
Av Afghanistans 40 millioner innbyggere er halvparten under 18 år. For dem er dette ikke abstrakte politiske spørsmål, men konkrete realiteter som former deres hverdag og muligheter i framtiden. Selv når løsningene synes fjerne og vanskelige, holder de ut og har et pågangsmot som fortjener verdens oppmerksomhet og støtte.
Norge og Taliban etter maktovertakelsen
- August 2021: Taliban tar makten i Afghanistan. Norge stenger ambassaden i Kabul og evakuerer alt personell ut av landet.
- Januar 2022: En norsk delegasjon besøker Kabul for å ha samtaler om den prekære humanitære situasjonen i landet med Taliban, FN og representanter for sivilsamfunnet.
- Januar 2022: En delegasjon på 15 personer fra Taliban og afghansk samfunnsliv ankommer Oslo. I to dager har delegasjonen møte med norske myndigheter og spesialrepresentanter for Afghanistan fra en rekke vestlige land.
- April 2022: Norge slutter seg til en EU-erklæring som fordømmer Talibans avgjørelse om å ikke gjenåpne ungdomsskolen for afghanske jenter.
- April 2023: Utenriksminister Anniken Huitfeldt fordømmer Talibans beslutning om å forby afghanske kvinner å jobbe i FNs organisasjoner i Afghanistan.
- Mai 2024: Personer tilknyttet Taliban deltar på dialogforumet Afghanistan Future Thought Forum i Oslo.
- Desember 2024: Norge nedgraderer diplomatiske forbindelser med Afghanistan og sier nei til en ny ambassadør fra Taliban.
- Desember 2024: Norge slutter seg til en internasjonal uttalelse i forbindelse med G7+-møtet i Geneve om alvorlig bekymring for at Taliban stenger helsefagutdanning for kvinner.
- Mars 2025: Afghanistans ambassade i Oslo gjenopptar konsulære tjenester for afghanske borgere.
Kilder
Afghanistankomiteen: «Joining Forces against the Impact of Climate Change. NAC Climate Symposium Kabul/Oslo 21-21 April, 2024».
Afghanistankomiteen: «The consequences of climate change in Afghanistan: Successful Climate Symposium». April 2024.
Associated Press/NBC News: «The Taliban will attend a U.N. climate conference for the first time». November 2024.
Batha, Emma: «Here’s why climate change in Afghanistan has global repercussions». Context, Thomson Reuters Foundation. November 2023.
Daryosh, Mohammad Farshad: «RAND Offers Three Options for US Policy on Afghanistan». Tolo News, juni 2022.
FNs menneskerettighetsråd (UNHRC): «Special Rapporteur to Human Rights Council: the Systematic and Institutionalised Discrimination that Seeks to Exclude Women from All Facets of Life in Afghanistan Necessitates an Examination of the Evolving Phenomenon of Gender Apartheid». September 2023.
FNs menneskerettighetsråd (UNHRC): «US, Afghanistan Agree on Need for Intra-Afghan Dialogue With Taliban». Pressemelding, september 2022.
Gastright, John A. og Kara L. Bue: «The Debate over Taliban Reconciliation». Combating Terrorism Center at West Point. CTC Sentinel, February 2009, Volume 2, Issue 2.
Hakimi, Hameed: «What the West can do now in Taliban-ruled Afghanistan». Chatham House, februar 2025.
Hindustan Times: «In a first, Taliban attends UN-hosted climate talks, seeks dialogue with US». November 2024.
Kabul Now: «Global Environment Facility Approves $10 Million to Combat Climate Change in Afghanistan». Mars 2025.
Kumar, Ruchi: «For the first time ever, Taliban reps were invited to the big U.N. climate conference». NPR, november 2024.
Kumar, Ruchi: «Confronting climate change – and the Taliban – in Afghanistan». Dialogue Earth, mars 2023.
The New Arab: «Taliban appeals for support to address climate change amid COP29 debut». November 2024.
Sheikh, Mona K. og Maja T. J. Greenwood (red.): «Taliban Talks. Past, Present and Prospects For the US, Afghanistan and Pakistan». Danish Institute for International Studies Report 2013:06.
Smith, Graeme: «Rethinking Talks with the Taliban». International Crisis Group, april 2024.
Strand, Arne: «Dialogue or Isolation?» Forsvarets forum/Christian Michelsens Institutt, februar 2022.
Strand, Arne: «A Painful Dialogue with the Taliban». Christian Michelsens Institutt, september 2022.
Tanzeem, Aisha: «US, Afghanistan Agree on Need for Intra-Afghan Dialogue With Taliban». Voa News, april 2019.
